Klimakur 2030 – Ble høringsuttalelsen for plagsom for Miljødirektoratet?

Norges Miljøvernforbund (NMF) sendte inn sin høringsuttalelse på Klimakur 2030 innen fristen 30.april 2020.

Miljødirektoratet har fremdeles pr. 11. juni 2020, snart halvannen måned etter høringsfristen gikk ut fremdeles ikke lagt ut vår høringsuttalelse. Ble den for plagsom for Miljødirektoratet?

Det er mulig å finne den, men ikke i listen som er lagt ut på høringssiden for Klimakur 2030. Rett etter at vi sendte inn høringssvaret så sendte vi inn en oppdatert versjon og fikk bekreftelse fra Miljødirektoratet på at den oppdaterte skulle legges ut. Nå halvannen måned senere er den fremdeles ikke lagt ut eller oppdatert, også til tross for purringer som heller ikke besvares. Hva skjer?

Høringssvaret vårt ble til slutt lagt ut på listen over innkomne høringssvar lenge etter at vi la ut denne saken, mellom halvannen til to måneder etter at fristen for innsending gikk ut. Det er 35 sider med liste over de høringssvarene på Miljødirektorarets sider, og Miljøvernforbundet har havnet på side 34. Ingen av høringssvarene ligger i noen ordnet rekkefølge slik at det er vanskelig å finne frem for de som ønsker å se andre organisasjoners høringssvar. Her har Miljødirektoratet gjort en svært dårlig og lite publikumsvennlig jobb.

• LES: Høringssvaret vårt hos Miljødirektoratet her.

Hva er spesielt med NMF sitt høringssvar?

Norges Miljøvernforbund mener at Klimakur 2030 fullstendig mangler gjennomførbarhet og realisme. Dette både fordi hele rapporten, tallmateriale og fordi foreslåtte tiltak bygger på feil beregningsmodeller og premisser.

Mye av dette henger sammen med at man benytter dobbelt-bokføring av den fornybare kraften for å pynte på egen fasade, samtidig som man utelater vesentlige deler av belastningene i klimaregnskapet som havner inn i andre lands utslippregnskap. Man har derfor lett for å gjennomføre tiltak som innebærer økte utslipp i andre land i iveren etter å fremstå som særdeles flinke her hjemme på berget. Klimakur 2030 er et omfattende dokument og det er mye å gripe fatt i. Vi vil derfor i stor grad konsentrere vårt høringssvar rundt noen helt sentrale prinsipper.

1. Hvilken energi er det vi skal elektrifisere med?
2. Hvor mye energi (CO2 ekvivalenter) koster det egentlig?
3. Tiltak skal ikke øke belastningen mer enn den er ment å løse.
4. Vi kan ikke sløse unødig med energi.
5. Rekkefølgen på tiltak. Vi kan ikke starte i helt feil ende.
6. Globale kostnader for tiltak må inn i regnestykket.
7. Kortreist er mest miljø- og klimavennlig både for matproduksjon og energi.

Norges Miljøvernforbund har en mye bedre klima- og miljøprofil enn den regjeringen nå har lagt opp til.

Norges Miljøvernforbund stiller videre en del spørsmål ved grunnlaget for Klimakur 2030, og påviser en del feil og mangler ved den nesten 1200 sider lange rapporten. Her skal vi vanlige innbyggere proppes med flyskam og kjøttskam, mens de virkelig store klimasynderne utelates og ikke nevnes.

Klimautslipp fra oppdrett

Oppdrettsindustrien monterer solcellepanel og elektrifiserer sine fôringsanlegg og kaller seg dermed utslippsfrie. Samtidig som Miljødirektoratet i Klimakur 2030 trekker landbruket frem som en klimaversting, så produserer oppdrettsindustrien mangfoldige ganger mer klimagasser enn landbruket, inklusive den svært potente klimagassen metan, uten at det nevnes med ett eneste ord i rapporten. Vi påviser en klimabelastning fra norsk oppdrettindustri som kan sette de norske klimautslippene alvorlig i fare, og som er utelatt fra rapporten. Er det dette Miljødirektoratet ikke ønsker skal komme frem?

Kortreist energi er best og alternative energikilder som geotermisk energi holdes nede og skjules

Nå er det maks utbygging av vindkraft som skal redde klimaet. Alternative energikilder og energisparingstiltak holdes nede. Hvorfor? Kanskje det er dette som ikke passer inn i planen til miljømyndighetene?

Klimagassutslipp fra myr, CO2 og metan.

Myra er vårt viktigste lager for klimagasser. Norge har forpliktet seg til å restaurere myrer, men realiteten er at vi ødelegger mye mer myr enn vi klarer å restaurere. Mye av dette ødelegges nå på grunn av vindkraft.

Det har vært et økt fokus på frigjøring av CO2 ved inngrep i myr, men problemstillingene rundt den mange ganger mer potente klimagassen metan ved inngrep i myr er ikke fokusert på fra noen myndighetsorgan. Klimakur 2030 fokuserer hovedsakelig på petroleum, avfallsdeponi og landbruk som kilder til metangassutslipp. At vindkraftens enorme inngrep i myr er en av dagens største kilder til klimautslipp med metan er ikke nevnt noe sted i den nesten 1200 sider lange rapporten. Kanskje det er dette Miljødirektoratet ikke ønsker belyst?

Flytende veier, vindkraftens klimaargument, en ren bløff…

Flytende veier og “best-practice” blir dratt frem som utbyggers argument for at deres inngrep i myr ikke får så store klimagassutslipp. Problemet er bare at dette aldri blir gjort i praksis og vi opplever maksimale ødeleggelser og klimagassutslipp. Kanskje det er dette Miljødirektoratet ikke ønsker å høre?

Opprinnelsesgarantier – Offentlig godkjent svindel som ødelegger Norges klimakutt.

Mye av det som er galt med norsk energi- og klimapolitikk finner sin årsak i ordningen med opprinnelsesgarantier. En utenlandsk strømkunde kan med verdens beste samvittighet få all sin energi fra nærmeste kullkraftverk og samtidig holde frem et bevis fra Norge som viser at denne kraften er ren og fornybar. Samtidig selges de samme kilowattene av energiselskaper og politikere her i Norge som like rent og fornybart. Samme kilowatten selges dermed to forskjellige steder, og størrelsesmessig er denne svindelen så stor at den tilsvarer størsteparten av hele Norges klimakutt for de neste 10 årene. Kanskje det heller ikke er dette miljødirektoratet ikke liker å høre.

SF6-gassen – Klimaverstingen som kan ødelegge Norges totale klimamål

SF6 gass, eller Svovel HexaFluorid er en gass som benyttes som isolator i elektriske komponenter og er mye brukt i vindturbiner. En Vestas V112-3.45MW har ca 8 kg av denne gassen i turbinen, og ytterligere kilo i øvrige transformatorer i turbintårnet.

• Problem 1 – Ekstremt potent klimagass
• Problem 2 – Brytes ikke ned
• Problem 3 – Lekkasjer
• Problem 4 – Foretrukket metode for demontering – sprengning

Potensielt risikerer vi å ødelegge hele Norges 10-års klimaforpliktelse med bare 134 vindturbiner. Norge har allerede 833 pr april 2020…

Kanskje det er dette Miljødirektoratet ikke liker å høre?

Uhell, og vanlig utlekking av SF6 gassen alene gjør vindkraften til en formidabel klimabelastning

Kun med normal utlekking av SF6 gassen fra norske vindturbiner spises mye av Norges klimakutt opp. I tillegg så vil branner og andre uhell gi enorme klimnautslipp. Ingenting av dette er tatt med i Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030. Hvorfor? Kanskje det er dette som ikke passer inn i Miljødirektoratets klimakuttmodell?

Ingen forsvarlige rutinger for demontering og avfallshåndtering fra vindkraft, eller garanti for at dette overhodet blir gjort

Gjeldende praksis for nedtagning av vindturbiner er å sprenge eller kappe ned hele turbintårnet og la tyngdekraften håndtere jobben. Her er det et stort potensiale for utlekking av SF6 gass til atmosfæren i tillegg til at hele området blir kontaminert av glassfiberfragmenter, mikroplast, hydralikk- og giroljer og mye annet. Dette er heller ikke nevnt noe sted i den nesten 1200 sider lange rapporten.

Vindkraften ødelegger kraftsystemet

Vindkraften er ustabil og krever store oppgraderinger og utbygginger av kraftsystemet, linjenett, trafostasjoner m.m. Dette setter ytterligere belastning på verdens ressurser og energibehov for å fremstille, produsere og montere denne infrastrukturen. Flere tusentalls tonn metaller går med til dette som ellers ikke ville vært nødvendig, hadde det ikke vært for de enorme vindkraftutbyggingene. Her er det svært mye som Miljødirektoratet absolutt burde ha utredet i den nesten 1200 sider lange rapporten, men også her har de sviktet sitt klimaregnskap.

Norges Miljøvernforbund har tatt med alt dette og mye mer i vårt høringssvar til Klimakur 2030

Hele den 1200 sider lange rapporten fra Miljødirektoratet virker fokusert på få og snevre områder, mens flere store klimaproblem hverken er utredet eller nevnt. Hva er det som foregår? Norges Miljøvernforbund sitt høringssvar nok blitt litt for ubehagelig. Er det dette som er årsaken til at alle andre høringssvar står på Miljødirektoratets liste, mens vårt høringssvar fremdeles ikke er lagt ut, nærmere halvannen måned senere?

Også Miljødirektoratets rapport fra 2015 om konsesjonsprosessen for vindkraft ble forsøkt tilbakeholdt

Denne rapporten som var svært kritisk til NVEs behandling av konsesjonssaker for vindkraft var i mange år borte fra Miljødirektoratets sider etter først å ha vært publisert og lagt ut. Norges Miljøvernforbund har siden sommer 2019 hatt den ute til åpen nedlasting og har også gitt den til sentrale personer i forvaltningen med spørsmål om hvorfor den er tilbakeholdt. På ett eller annet tidspunkt før regjeringen skrotet Nasjonal Ramme for Vindkraft ble den igjen plutselig tilgjengelig på Miljødirektoratets sider uten noen forklaring på hvorfor den hadde vært borte i så mange år. Er det et mønster som går igjen her?

Last ned NMF’s høringssvar her:

• Norges Miljøvernforbunds høringssvar Klimakur 2030

Norges Miljøvernforbund kommer med mer informasjon på hvert av saksområdene. Følg med…