Av: Gerard Ridgway
Noe av de vanskeligste ugressarter er resistent mot flere typer ugressmiddel med forskjellige aktivstoffer som angriper ugressplanter på ulike måter.
Disse ugress har resistens som har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon. De har produsert og spredt enorme mengde med frø fra vanskelige tilgjengelige område som grøfter, stubbe og gjerder og over til åker og avlinger. Deretter har frøene spiret opp og under påføring av ugressmiddel har nesten alltid alle visnet. På grunn av de store genetiske variasjoner i frøene i jorden, har fra tid til annet spiret opp en som er resistent mot ugressmiddelet som ble brukt år etter år på de samme områder. Dersom disse plantene får formere seg vil ugressmiddelresistens etablere seg i åkeren og langs grensene.
Stor bruk av plantevernmidler fører til resistens i ugress
Listen av ugress som er resistent mot de mest brukte plantevernmidler er lang, og listen av de mest brukte plantevernmidler er egentlig kort. Siden 1996 har det blitt dyrket GMO avlinger resistent mot noe av de mest effektive ugressmiddeler med aktivstoff glyfosat. De første var GMO soya resistent mot glyfosat (EPSP hemmere), og deretter glyfosat resistent GMO mais i 1998. Tretti år seinere er over 80% av alle soya, mais og bomull plantet i Nord og Sør Amerika genmodifisert for å være glyfosat resistent. Samtidig har utviklingen av ugress resistent mot glyfosat økt i takt med bruk av glyfosat på GMO avlingene. For å bekjempe glyfosat resistens er det utviklet GMO avlinger resistent mot en annen type kommersielt aktuelle ugressmiddel i tillegg som 2,4-D, glufosinat, og dikamba. På noe avlinger genmodifisert for økte resistens mot glyfosat kan økt resistens i ugress bekjempes med ekstra mye glyfosat.
Erfaringer fra Nord- og Sør-Amerika
I både Nord- og Sør-Amerika registrert mange tilfeller av flere ugressmiddeltoleranse der det dyrkes GMO avlinger som mais, soya, og bomull. Det er flere ugressmiddeltoleranse i ugress som: pigweed-Soyaamarant (Amaranthus palmeri), waterhemp-Vannhemp (Amaranthus tuberculatus), kochia-Kostmelde (Kochia scoparia), horseweed-Hestehamp (Conyza canadensis), og ragweed-Gråambriosia (Ambrosia artemisiifolia). Disse kan alle ha resistens mot andre typer plantevernmidler i tillegg til EPSP-hemmere som: 2,4-D, dikamba, ALS-, HPPD-, PPO-, og fotosystem2-hemmere og andre typer plantevernmiddelstoffer. Fordi flere forskjellige typer ugress med flere forskjellige typer plantevernmiddelresistens kan forekomme i de samme områder, er deres bekjempelse blitt vanskeligere.
Metodene for å unngå resistens skaper multiresistens
For å tåle ugressresistens er det utviklet GMO Soya som MON-877Ø8-9 med glyfosat og dikamba (Genuity) toleranse. Soya med økte glyfosat toleranse. Soya med glufosinat, glyfosat og isoxaflutole toleranser. Det er GMO Mais med glufosinat, glyfosat og 2,4-D herbicider resistens. Det er også mye GMO bomull med både glufosinat og glyfosat resistens. Multiresistens kan krever flerlags, og flere modus av handling. Dette kan bety gjentatt bruk av de ugressmidler som bare GMO avlinger tåler, samt andre midler og metoder. GMO raps kan også være både glufosinat og glyfosat resistent.
De fire forskjellige ugressmiddel stoffer som GMO avlinger er endret for å være resistent mot er Glyfosat, Glufosinat, 2,4-D og Dikamba. I områder preget av multi ugressmiddel resistente ugress vil minst to av disse typer resistens innsatt GMO avlinger som bomull, soya, og mais være nødvendige. Alternativer som gjødsel mot ugress kan kanskje bidra, men fremtids GMO drift verden over, vil trolig bli dyrere enn før fordi ugress med flere ugressmiddel toleranse vil også spre seg.
Les mer:
Norwegian 
English 
