Miljøvernforbundet har ryddet Norge på langs hvert år siden 2017, hvor vi har seilt med Miljødronningen som operasjonsplattform og ryddet fra Oslo til Kirkenes flere ganger. Vi hadde store ambisjoner for 2020. Vi er veldig fornøyde med årets resultat fra strandryddingen, til tross for at den økonomiske situasjonen er anstrengt.Vi har ryddet 67 000 kilo marint søppel fra strendene på Vestlandet, uten en krone i offentlig bistand.
Ingen av de store bidragsyterne innenfor strandrydding støttet oss økonomisk for 2020, heller ikke de som i full offentlighet holdt festtaler hvor de lovet å sikre oss midler til våre aktiviteter. Problemet er at når vi innså at tilskuddene og de lovde bidragene sviktet hadde vi allerede forpliktet oss til å ta imot frivillige, ansatt personell og pådratt oss en rekke forpliktelser, sier Ruben Oddekalv, prosjektleder for strandryddingen.
Vårt arbeid med marin forsøpling i 2020 inngår i prosjektet «Levende Hav» https://www.levendehav.no/om/ som er et samarbeid mellom en rekke aktører initiert av oss i Miljøvernforbundet og foreningen In The Same Boat.
Norrøna gav oss et sårt tiltrengt bidrag i form av fjorårets julekalender, ellers har vi betalt for årets aktiviteter fra egne midler. Dette har belastet en allerede knelende økonomi i alt for stor grad.
Startet med egne midler
Vi satte igang med strandrydding på Vestlandet med egne midler, uten offentlig støtte. I slutten av august kunne vi ikke pådra oss mer gjeld, og vi ble nødt til å avslutte årets strandryddeaksjon, sende de frivillige hjem og si opp de ansatte etter mer enn fem måneders sammenhengende strandryddearbeid med utgangspunkt i Bergen, og som resulterte i over 67 000kg innsamlet marint avfall fra Hellesøy i nord til Bømlo i sør.
Årets strandryddesesong anser vi som en kjempesuksess, rent bortsett ifra at vi nå når sesongen langt på vei er avsluttet sitter vi igjen med flere hundre tusen kroner i gjeld som følge av våre aktiviteter.
Korona stoppet strandryddeturneen
Planen var skoleturne fra Haugesund og nordover hvor vi skulle fylle skipet med langtidsfrivillige, rydde over 50 fugle og naturreservater langs seilingsruten. Samtidig skulle vi ha skoleklasser fra skolene langs seilingsruten ombord på foredrag og undervisning om marin forsøpling og innvirkning på naturen. Vi hadde også avtalt å gjøre prøvetaking av både bunnsedimenter og av fisk langs hele ruten som skulle analyseres for mikroplast når turneen var over.
Over 1200 elever og langtidsfrivillige fra forskjellige deler av Europa var påmeldt. Så ble det lockdown.
Rydding i isolasjon
Medlemmene av vår strandryddefamilie på 5-13 personer var i praksis isolerte og oppholdt seg på øyer ute i havet uten kontakt med andre mennesker i lengre tid. Langtids strandrydding med lukket gruppe viste seg å være den perfekte lock-down aktivitet. Vi bodde tidvis på Miljødronningen som lå i «opplag» i Bergen og tidvis i rorbuer, hytter og aller lengst i en barnehage som sto tom gjennom sommeren.
Deltakelse endrer holdningene
Først når folk får delta på strandrydding, får se med egne øyne hvor ille det står til mange steder og fysisk får ta i problemet, begynner folk å føle eierskap til problemet. Det er da holdningene endres, både hos barn og hos unge. Det er først når holdningene endres og folk blir innstilt på endring at handlingsrommet åpnes for politikere og myndigheter, og at det gjøres grep for å stoppe tilførselen av ny plast til havet.
Vi er veldig stolte over å ha gjennomført en god sesong med aktiv strandrydding igjennom den verste koronaepidemien. 67 000 kilo er fjernet fra naturen og tatt ut av næringskjeden.
Vi har i dag opparbeidet oss økonomisk «strandryddegjeld» til flere av våre leverandører. Vi jobber nå iherdig med å betale ned det vi skylder, slik at vi også i året som kommer og i årene fremover kan være tilstede der det betyr mest, sier Ruben Oddekalv, prosjektleder for strandryddingen.
Norwegian 
English 
