Oslo 1995.08.21
Miljøaktivist Kurt Oddekalv sprenger en Citroen 2CV i luften utenfor den Franske ambassade i Oslo.
Foto: Tor Richardsen / Scanpix
Norges Miljøvernforbund sendte i dag en formell søknad til politimesteren i Oslo om å gjennomføre en sprengning av en BMW utenfor den tyske ambassaden i Oslo.
Dette som en protest mot den tyske stats utilbørlige press på norske myndigheter og også mot norske myndigheters brudd på demokratiske prosesser og knefall for en fremmed makt.
Her er teksten i brevet:
Bergen den 17. april 2020
Oslo politidistrikt
ved Politimester Beate Gangås
post.oslo@politiet.no
Søknad om pyroteknisk spregning av bil/BMW utenfor den tyske ambassaden.
Bakgrunn:
Norges Miljøvernforbund (NMF) ser med stor beklagelse på at landet ødelegges av et vell av unødvendig store og arealkrevende vindkraftanlegg. I de fleste tilfeller er det finansielle muskler fra utenlandske selskap som står bak. Til tross for en lang rekke godt dokumenterte feil og mangler i hver av sakene har de nå blitt stemplet igjennom av både NVE og OED nærmest på samlebånd. Ingen av sakene har blitt vurdert individuelt slik de skal, men har blitt godkjent etter en ikke tidligere kunngjort praksis. Denne praksis har på et svært udemokratisk vis satt hele forvaltningssystemet ut av spill ved at forvaltningsmyndigheten dermed har forhåndskonkludert sakene FØR klager og innspill har kommet inn. Dette er en klar undergraving av det demokratiet vi som folk har holdt så kjært, og som vi har en bærebjelke i det norske samfunnet i årene etter okkupasjonen i krigsårene 1940-45. Dette undergraver samtlige av de demokratiske prosessene vi er så avhengige av som et fritt og uavhengig samfunn.
Nå er det slik at det i de fleste vindkraftsakene er store mektige utenlandske aktører involvert på eiersiden. Ingen vet hvor stort press de respektive lands myndigheter har utøvet på norske myndigheter for å få avgjørelsene over i sin favør, men det som er klart er at tyske selskap og myndigheter er spesielt arrogante og aggressive. Mest kjent er kanskje det offentlig eide tyske selskapet Stadtwerke München (eid av München by i delstaten Bayern) som er sentral i flere vindkraftprosjekter i Norge. Mest kjent er nok kanskje Frøyasaken, der de bl.a truet Frøya kommune med et erstatningskrav på 400 millioner rett i forkant av at saken deres kom opp til avstemning i kommunestyret. Stadtwerke München har en solid eierandel på 70%, mens det kommunalt eide selskapet TrønderEnergi står for de fysiske musklene på anleggsstedet under anleggsperiode og drift.
Ikke nok med at Stadtwerke München/Trønderenergi truet Frøya kommune med et erstatningskrav på 400 millioner da saken skulle opp til behandling der, så hadde også den tyske ambassadøren et møte med Kommunaldepartementet da saken var oppe til behandling der. Samtidig som saken var til behandling hos kommunaldepartementet var tyske Stadtwerke München så sikre på at deres myndigheter skulle klare å presse norske myndigheter i deres favør at de sågar gikk ut i media med budskapet at de skulle bygge uansett. Høyst sannsynlig var dette presset fra de tyske myndigheter avgjørende for at saken falt i Stadtwerke Münchens favør og utbyggingen kunne starte til tross for sterke momenter for at de ikke skulle få en slik avgjørelse. Her var den tyske staten svært avgjørende i et vedtak som skulle fattes i et norsk departement.
- Trønderenergi truer Frøya med millionkrav
- Tysk vindkrafttopp med klar melding til aksjonistene: – Vi bygger uansett
Den andre involveringen fra tysklands ambassade er godt beskrevet i NMFs artikkel om saken. OED hadde akkurat fattet et vedtak der de omgjorde NVEs vedtak om utsatt frist og forlenget konsesjonsperiode for Andmyran Vind AS i Andøy kommune i Nordland. De nye tyske eierne, den tyske fondsforvalteren Prime Capital AG, på vegne av konsernselskapet Prime Scandic S.à r.l. mistet dermed en klar mulighet til å få realisert vindkraftverket innenfor utløpsfristen for subsidieorningen elsertifikater (grønne sertifikater).
Det er uvisst hvor mange andre lands ambassader som har utøvet press på norske myndigheter i vindkraftssaker der det i de aller fleste tilfellene er finansielt sterke utenlandske aktører som er inne i en majorietsposisjon på eiersiden, men i dette tilfellet var det den tyske ambassadøren Alfred Grannas som var så arrogant og mektig at han, til tross for sitt diplomatspråk, sendte en ganske utilslørt trussel (26.03.2020) til norske myndigheter ved OED. Sitat: «– Jeg tror ikke at en lang rettsak i krisetidene akkurat nå hadde vært til nytte av noen av partene her. Enda mindre hvis dette igjen starter en diskusjon om en eventuelt risiko for utenlandske investeringer i Norge i energisektoren.». Her ligger det en klar og utilslørt trussel fra tyske myndigheter om en forestående rettssak mellom den Tyske stat og Norge dersom vedtaket ikke igjen omgjøres til tyskernes fordel.
Dette er ikke mindre enn en uakseptabel maktutøvelse ovenfor norske myndigheter, der tyske myndigheter legger et utilbørlig press på norske myndigheter i forvaltningssaker. Den tyske ambassadøren intervenerte også direkte i Kommunaldepartementets behandling av Frøyasaken, noe han også referte til i sitt brev til OED; «– Men i dag må jeg ta kontakt om et problem, som vi har dessverre ikke for første gang på dagsorden: investeringssikkerhet for utenlandske (her tyske) investorer i energisektoren i Norge.»
Ikke bare undergraves det norske forvaltningssystemet av våre egne myndigheter (NVE/OED) bl.a gjennom en udemokratisk ikke tidligere kunngjort «praksis», men en utenlandsk stat, i disse tilfellene den Tyske stat som utøver sin maktposisjon ovenfor Norge i norske forvaltningssaker. Dette er fullstendig uakseptabelt og en trussel mot selve det norske samfunnet og demokratiet. OED undergraver samtidig også demokratiet ytterligere ved å fremskynde en stortingsmelding om nye konsesjonsregler for vindkraft UTEN å gi offentligheten muligheten til å høres gjennom en forutgående offentlig høringsrunde.
Søknad:
På bakgrunn av at våre egne norske myndigheter ikke lengre arbeider etter demokratiske prinsipper i forvaltningssaker og samtidig også lar seg diktere av et uakseptabelt press fra tyske myndigheter så ser vi oss dessverre nødt til å benytte våre demokratiske ytringsfrihet på en mer enn ordinær måte. Vedtakene bankes nå igjennom hos NVE/OED, i den siste tiden i et enormt tempo, nærmest på samlebånd, og vanlige metoder for å protestere når ikke frem.
Norges Miljøvernforbund (NMF) søker derfor om å få gjennomføre en symbolsk pyroteknisk sprenging av en BMW utenfor den tyske ambassaden i Oslo der alle sikkerhetsmessige tiltak blir ivaretatt i samråd med politimesteren.
Norges Miljøvernforbund gjennomførte en tilsvarende demonstrasjon da vi «sprengte» en 2CV utenfor den franske ambassaden i Oslo den 21. august 1995 som en protest mot frankrikes president Jacques Chirac og Frankrikes atomprøvesprenginger på Mururoa. Her ble aksjonen gjennomført av godkjent pyrotekniker og under politiets direksjoner og sikkerhet.
En tilsvarende aksjon ble også gjennomført mot Ford-konsernet i Bergen da Norges Miljøvernforbund ved leder Kurt Oddekalv knuste en Ford Scorpio utenfor den lokale Ford-forhandleren som en protest mot at Ford skulle skrote 440 fabrikknye Think elbiler som et resultat av manglende satsning på elbil. I Norge stod allerede ca. 80 slike fabrikknye elbiler klar til å skrotes i stedet for å komme ut på norske veier.
Slike aksjoner er i helt spesielle tilfeller absolutt nødvendige virkemidler av ytringsfrihet for å redde viktige funksjoner i det norske demokratiet. Slik norsk forvaltning nå lar seg presse av fremmede nasjoners utilbørlige press ser vi dessverre ingen annen mulighet til å nå frem enn med en slik demonstrasjon utenfor den tyske ambassaden.
Detaljer i søknaden:
Sprengningen av en BMW utenfor den tyske ambassaden i Oslo skal være en simulert sprengning med pyrotekniske effekter tilsvarende slik den ble gjennomført utenfor den franske ambassaden 21. august 1995. De pyrotekniske effektene og detaljer i demonstrasjonen skal gjennomføres av godkjent pyrotekniker i samråd med, og innenfor de sikkerhetsbestemmelser som politimesteren setter. Vi vil samtidig også, gitt den nåværende koronasituasjonen også gjennomføre aksjonen i samsvar med helsemyndighetenes råd og krav.
Vi ber derfor politimesteren i Oslo om å anvise en dato for gjennomføringen av denne demonstrasjonen og sette opp en kanal som skal benyttes som kontaktledd for planlegging og detaljer for den gitte demonstrasjon.
Etterord:
Vi anser dette som siste demokratiske virkemiddel innenfor den Grunnlovsfestede og dyrebare ytringsfriheten til å demonstrere mot den største trusselen mot demokratiet og norsk forvaltning. Når ingen andre virkemidler ser ut til å nå frem ser vi oss lei for å ikke ha andre virkemidler igjen. Den norske naturen, naturmangfoldet, det norske landskapet, og folkehelsen til flere enkeltmennesker og lokalsamfunn trues nå i stor grad av utenlandske selskaper som benytter sine respektive stater til å utøve press på norske myndigheter. Den Tyske staten i særdeleshet, som gjennom utilbørlig press mot norske myndigheter tvinger norske forvaltningsvedtak i deres favør. Dette er en klar og fullstendig uakseptabel trussel mot selve det norske demokratiet. Som en organisasjon som har som formål å ivareta miljøsaker har vi et klart ansvar for å stå opp for norsk uavhengighet og ivareta de prinsipper som står nedfellt i Grunnloven. Grunnlovens §112 sier i første ledd, klart og tydelig; «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.».