Stortingsmeldingen Meld. St. 33 (2019-2020) er ikke god nok som beslutningsgrunnlag om igangsetting. Det mangler LCA (Life Cycle Assessment/Livsløpsanalyse), dvs. regnskap på energibruk og klimautslipp i anleggsperioden og i drift. CO2-deponiet utenfor Fedje er plassert under vraket av U-864. Det er svært uheldig, da deponiet vil lekke ut CO2 og øke korrosjonen på vraket.
Bedre alternativer til CCS
Norges Miljøvernforbund mener at det finnes bedre, rimeligere og mer effektive klimatiltak enn CCS/kunstig karbonlagring. Løsningen er å redusere avfallsmengden, kildesortere plast, ta ut organisk avfall og bruke til kompost eller bio-olje. Sementproduksjonen kan reduseres kraftig, da det finnes gode erstatninger for betong fra avfall (jern og glass) som ikke krever voldsomme energimengder i produksjonen.
Norges Miljøvernforbund (NMF) mener at det er en generell svakhet i Stortingsmelding 33 (2019-2020).Det mangler en full LCA (Livsløpsanalyse) på prosjektet. LCA må omfatte all ressursbruk og forurensing/klimaavtrykk og naturavtrykk fra vugge til grav. NMF krever en uttømmende, åpent tilgjengelig LCA som omfatter hele belastningen fra bygging og drift av CCS-anleggene.
Det kan gjelde uttak av metaller/gruvedrift, drivstoff-forbruk, klimagassutslipp tilknyttet anleggsarbeid, bruk av betong for produksjonanlegg og lagre. Infrastruktur ved bygging av rørgater,energiforbruk og klimagassutslipp tilknyttet fanging, nedkjøling, lagring, transport på bil, omlasting, transport på skip og pumping til reservoar. I tillegg må det legges inn alle utslipp tilknyttet boring av nye brønner, usikkerhetsfaktor som feildrilling, kollaps i borestreng etc.
Videre må bygging av skip regnes inn med full LCA fra gruvedrift til smelting av stål, bearbeiding og bygging av skipene, samt transportkostnader i CO2-utslipp i tillegg til metanutslipp, NOx og SOx. Hvis det beregnes å bruke batteridrevede skip, må hele klimabelastingen ved gruvedrift og byggingav batteripakkene regnes inn.
Hydrogenproduksjon krever for mye energi, og gir lite igjen
NMF mener at hydrogenproduksjon som alternativ ikke er tilrådelig, da det krever store energimengder for produksjonen. Hydrogen leverer bare 30% ut sammenlignetmed innsatsen av energi i produksjonen,
Hvis energien kommer fra el-produksjon fra f.eks havvind med gjennomsnittlig effekt på 36,5%, vil vi sitte igjen med 10% av energimengden sammenlignet med installert effekt på vindturbinene. Vi legger merke til at det er beregnet boring av en brønn for oppstart, men vi regner med at kostnaden vil bli langt høyere enn hva som er framlagt i St.m33.Det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til CCS: Kostnader ved bygging, der kostnadene lett kan overskride hva som er budsjettert og bevilget. Det er risiko for at CCS blir uforsvarlig dyrt å gjennomnføre.
Det er stor usikkerhet knyttet til jordskjelvfare. En trykkøkning i et reservoar kan føre til jordskjelv som følge av utglidning/bevegelse reservoarene.
Usikkerhet mht. utlekking av CO2 fra reservoarene.
Vi deler Equinor sin bekymring når det gjelder risikoen for utlekking fra reservoarene.
Forutsigelse av CO2-lekkasje fra store CO2 lagre https://ife.no/prosjekt/forutsigelse-av-co2-lekkasje-fra-store-co2-lagre/
Prosjektet i regi av Ife(Institutt for energiteknikk) vil undersøke mekanismer for CO2-lekkasje fra store CO2 lagre i akviferer og reservoarer. CO2 er lettere enn vann og den blir holdt på plass i reservoaret av tykke lag med tette sedimenter. Lekkasje gjennom disse tette sedimentene kan være mulig på grunn av dannelse av såkalte «chimney»- eller pipe-strukturer. Disse pipe-strukturene (chimneys) er i dag observert i de fleste sedimentbassenger på grunn av forbedrete seismiske observasjoner. Det er viktig å forstå lekkasje gjennom pipe-strukturer med hensyn til stabilitet og sikkerhet til et CO2 reservoar over lang tid. Kilde: Ife
CO2-deponiet kolliderer med kvikksølvbombe på 67 tonn
Regjeringen Solbergs flaggskip på karbonlagring kommer i konflikt med vraket av den tyske kvikksølvubåten U-864 utenfor Fedje i Vestland. Hvordan få til 0-utslipp med 67 tonn kvikksølv der hvor CO2 skal pumpes ned i havbunnen? Prosjektet Langskip har lagt opp til terminaler i Øygarden, og nedføring i reservoarer i havbunnen, vest om Fedje, akkurat der vraket av U-864 ligger.
Norges Miljøvernforbund mener at denne konflikten gir en sterk føring for å heve vraket av U-864 og rydde opp og fjerne alt kvikksølvet på vrakområdet. En tildekking av ubåtskrogene og den forurensde sjøbunnen vil være svært risikabelt, da dette området er tiltenkt en massiv lagring av CO2 i forbindelse med CCS-prosjektet “Langskip”. Rørledninger, brønner, og nettverk av borerigger vil gjøre varmområdet til et massivt industriområde på havbunnen med garantert forurensing.
Les på side 27: https://northernlightsccs.com/assets/documents/Northern-Lights-Project-Concept-report.pdf
NMF er også sterkt kritisk til denne samlokaliseringen av klimaindustriell virksomhet, undervannsoperasjoner, legging av rørledninger etc, og en enorm giftbombe bestående av 67 tonn med kvikksølv.
Les NMF sitt brev til Erna Solberg, Knut Arild Hareide og Tina Bru, der vi advarer mot konflikten: http://984072-www.web.tornado-node.net/wp-content/uploads/2020/12/Advarsel_konflikt_U-864_CCS_Langskip.pdf
I oppsummeringen fra OED legges det vekt på at det kan finnes andre løsninger for å kunne redusere klimagassutslipp. NMF har forslag til gode alternativer som vi overflødiggjøre CCS:
Naturlig karbonlager er bedre enn kunstig.
Norges Miljøvernforbund mener at det er viktigere og enklere å ta vare på naturens eget karbonlager. Skog og spesielt myr lagrer store mengder karbon.Torvmyrer er det største naturlige karbonlager på jorda; området dekket av nær naturlig torvmark over hele verden (> 3 millioner km2) lagrer 0,37 gigatonn karbondioksid (CO2) i året – og lagrer mer karbon enn alle andre vegetasjonstyper i verden til sammen.
Andmyran i Nordland, Nord-Europas største sammenhengende myrområde.
(Foto: Arnfinn Nilsen)
Kildesortering og reduksjon i plastproduksjon og avfallsforbrenning er en bedre og mer bærekraftig løsning enn å øke avfallsforbrenningen. Minimalisering av avfallsforbrenningen, kildesortere med færre fraksjoner av plast. Fase ut fossil plast.
Kildesortering av plast og organisk avfall er bedre enn CCS
Det er bedre å sortere organisk avfall, matavfall kan brukes til kompostering og jordforbedring og vil øke bindingen av CO2. Organisk avfall må ikke brennes i forbrenningsanlegg, men brukes til f.eks kompostering eller bio-oljer (Karbonnøytralt/0-uttslippsdrivstoff).
Fjernvarme fra avfallsforbrenning kan stoppes, det er 0-utslipp i varmebrønner på 1500 m dyp som holder 20 grader, der vann pumpes opp for oppvarming av bygninger med lite naturbeslag/10 m2. Tilsvarende vil 20-25 varmebrønner på 250m dyp kreve 4000 m2 areal.
Reduser produksjonen av sement
Norge bør arbeide for å minske bruken av sement, og finne alternative byggematerialer som kan erstatte tradisjonell sement/betong (Portlandsement). https://buildabroad.org/2016/09/27/ferrock/
Sementproduksjon har et enormt energibehov som krever høy forbrenningstemperatur og som gir store CO2-utslipp. CCS forutsetter høyt materialforbruk og energiforbruk.
Norcem/Heidelberg sementfabrikk i Brevik.
CCS er nøye forbundet til avfallsforbrenning og sementproduksjon. Norge må bli flinkere til å gjenbruke materialer og minske forbruket av nye materialer, det vil være forebyggende aktiviteter som minsker klimaavtrykket, materialbruken, energibruken og naturavtrykket. I dag brukes enorme mengder betong i veiprosjekter og i vindkraftindustrien. Det finnes bedre mer rimelige og sikre løsninger som ikke er en teknologisering ut av et problem.
Konklusjonen er at vi greier oss uten CCS.
Last ned Stortingsmeldingen Meld. St. 33 (2019–2020)
Langskip – fangst og lagring av CO2 her:
Se vår høringsuttalelse i Stortinget 3.11.2020:
Norwegian 
English 
