OPPDATERT: Kurt Willy Oddekalv - Minneside

Kurt Willy Oddekalv – Til Minne

Vi har mistet i går, den 11. januar 2021 en stor miljøkriger. Kurt Oddekalv har gjennom et langt og rikt liv satt store spor etter seg i Norge, og også utover i verden. Hans liv og livsverk var viet til naturen, miljøet, familien, mennesker og til miljøvern. Han var kjent for sine klare meninger og for sin standhaftighet og kampvilje. Det var mer enn en miljøsynder, politiker og byråkrat som fikk noe å bryne seg på når de ikke hadde alt på stell. Man kødder ikke med miljøet. For mange var han både breikjeftet og kontroversiell, men alt han gjorde var med et godt hjerte og i den beste mening. Og Kurt hadde alltid et glimt i øyet og kunne både smile og spøke sammen med sine beste fiender og motstandere.

For Kurt handlet det alltid om å bry seg. Både om sine medmennesker og om de medskapningene som ikke selv kunne forsvare seg.

Veien videre

Norges Miljøvernforbund har i lengre tid slitt med trang økonomi og er i en krevende økonomisk situasjon. Våre gode støttespillere har lojalt stilt opp for oss, men jobben med å hente inn penger til miljøvern og drift har aldri vært enkel. Vi har nok kanskje vært litt for flinke til å plage de miljøsynderne og bransjene som tjener mest på å svikte miljøet. Som leder av Norges Miljøvernforbund har dette for Kurt vært en svært strevsom og tyngende oppgave. Som Kurt selv sa så har vi i Miljøvernforbundet vært mer opptatt av å jobbe med saker enn å verve medlemmer. For å bli bedre på dette så skiftet vi over til nytt medlemssystem og satset mer på medlemsverving og kommunikasjon ut til våre medlemmer, lokallag og lokalmiljøgrupper den senere tiden. Vi ønsker oss et sterkere og mer robust Miljøvernforbund for å takle de miljøutfordringer vi står ovenfor, og det er medlemmene og våre lojale støttespillere som er ryggraden i miljøkampen og i Miljøvernforbundet.

Miljøet, naturen, artsmangfoldet, og de mange lokalsamfunn og enkeltmennesker over hele landet trenger oss. Norges Miljøvernforbund er forpliktet til å videreføre Kurts arbeid, og til å videreføre hans tanker og visjoner gjennom å fortsette å bygge en sterk og handlingskraftig organisasjon som jobber frem miljøsaker. Vi har en sterk stemme, og ikke minst, mange gode venner.

Vi har med tapet av Kurt Oddekalv mistet vår aller beste. Tiden etter hans bortgang blir lang og tøff, men det var akkurat det han lærte oss opp til og forberedte oss på. Veien går videre og den har vi startet på nå.

Oppvekst

Kurt ble født og fikk sine første barneår på Senja, før han og familien senere flyttet til Bergen der han gikk på skolen fra åtte-års alderen. Noe av tøffheten fikk han av å måtte kjempe seg gjennom de første skoleårene som minstemann og med feil dialekt. Dette har vært klart med å forme den miljøkrigeren som Kurt senere skulle bli kjent for. Med sin mor fra Senja, og sin far fra Solund, ytterst i havgapet i Sogn på Vestlandet har han fått det meste av natur og værforhold med seg fra barndommen av. Begge steder har han brukt flittig når han har vært på ferie og koblet av på en av sine hytter.

Han var ivrig jeger og fisker, og var svært opptatt av å høste av naturens overskudd. Fangsten kalte han en gave og satte stor pris på det han kunne få hjem fra naturen. Det å kunne leve i pakt med naturen var noe han likte å dele med andre, og fortalte både villig og engasjert om viktigheten av dette til alle som ville høre på. Mye av dette og respekten for det vi har rundt oss har han fått med seg fra sin tid med Lakotastammen i USA, og fra sine gode bekjentskap fra vårt eget urfolk, samene. Deres dypøkologiske tenkemåte og tilnærmelsen til naturen betydde mye for ham. Han var selv et utømmelig oppkomme av kunnskap om alt fra konserveringsmetoder til gamle byggeskikker, historie og gode miljøløsninger. Som byggmester har han fått prøvet dette ut i praksis. Det er f.eks ikke få bygg på Vestlandet som i hans karriere har fått torvtak av han Kurt.

En miljøkriger setter spor

Kurt har etterlatt seg mange og solide spor i norsk samfunn og politikk. Ikke bare har han bygd opp Norges Miljøvernforbund, men han har også sikret at forbundet har mange viktige verktøy til for miljøet. Et av hans mange hjertebarn er miljøhotellet Seletun like ved hans hjem sør for Bergen. Her har han og Miljøvernforbundet samlet flere eldre bygninger og testet ut gode miljøløsninger og byggeskikker. Han har også fått bygget en topp moderne katamaran, MS Miljødronningen, som har vært på tokt langs hele norskekysten for å avsløre miljøsyndere og drive informasjonsarbeid. I de senere årene har den i all hovedsak blitt brukt til å rydde plastavfall fra Hordaland til Finnmark, og i 2019 var den med på å fjerne hele 220 tonn plastavfall i samarbeid med «In The Same Boat» og tusenvis av skoleungdom og frivillige. Med stort helikopterdekk og stor konferansesal ombord er det ikke så rent få som har fått opplæring i miljøvern i de mange store og små havner den har vært innom lang kysten.

Norges Miljøvernforbund har i tillegg til miljøhotellet Seletun flere andre bygninger og virksomheter. Kurt var alltid stolt av historien og om hvordan alt er bygget opp. Det var ikke ett foredrag han holdt som dette ikke var med. Kurt stiftet Norges Miljøvernforbund i 1993 da han gikk ut av Naturvernforbundet. Han hadde ikke tålmodighet med sendrektighet og unnfallenhet. Han ville ha handling og resultater. I den aller første brosjyren som ble laget i det nye forbundet så står det klart og tydelig på forsiden; «MILJØVERNFORBUNDET – MILJØETS FORSVARERE!», og ikke minst «Mest mulig miljøvern på kortest mulig tid.». For Kurt handlet det ikke bare om å jobbe med miljøvern, men om å vinne mest mulig saker. Det er jo det som er og har vært drivkraften. Det å bry seg, og det å utgjøre en positiv forskjell for samfunnet, for enkeltmennesket og for naturen.

Alltid uredd

En annen ting som kjennetegnet Kurt var at han aldri var redd for å bli upopulær eller latterliggjort. Som en selvstudert røver var han utrolig kunnskapsrik og var aldri redd for å lese seg gjennom tunge tunge fagrapporter eller for å gå nye veier. Mange av de sakene han jobbet for var han alene om, men ofte kom de andre etter når han hadde fått oppmerksomhet om sakene. Det er mange som latterliggjorde ham og kalte ham både tulling og det som verre var, som senere har måttet innrømme at han faktisk hadde rett. Noen av sine beste kompiser, eller «tjommier», som det heter på ekte Bergensk har han tidligere politianmeldt, som en av landets største makrellfiskere som han tidligere anmeldte for dumping av småmakrell, eller gårdbrukeren som han fant med gravemaskin i et vernet vassdrag. Det ble både anmeldelse og en god diskusjon, men hans gode hjerte, glimt i øyet, og rause væremåte har gitt ham mange venner der en ikke skulle tro de fantes. Kurt var på mange måter større enn seg selv.

Miljøkriser kan løses

Kurt var også opptatt av at de fleste miljøkriser lar seg løse. Det gjaldt ikke minst kampen mot sur nedbør, hullet i ozonlaget og røykeloven. I kampen mot sur nedbør sa han:

«Jeg laget en aksjon der vi fikk hentet en to-tonns gneis (Norges Nasjonalstein) fra Hardangervidda og en furu fra Fanafjellet som vi monterte på gullforgylte bolter, og et skilt med innskrift ble montert på denne furugreinen. «I was born in 1785. Been standing on this place in fighting, wind, rain and snow, watching my children growing. Now, I’m sadly watchin my children dying in the acid rain».

Så ble det lånt drakter fra Stiklestadspelet, og vi fikk leiet Gokstadskipet av Ragnar Thorseth. Deretter rodde vi ut med 30 vikinger, 15 av våre egne, og 15 av de mest skjeggete og hårete vi fant på byen.

Dette stuntet fikk full omtale både på CNN og BBC., der jeg leste opp teksten til en Margaret Thatcher lookalike som var engasjert for anledningen I teksten truet jeg med å komme tilbake som på Stamford Bridge i 1066 da Harald Hardråde falt. England skulle stoppe utslippene eller føle følgene fra sinte vikinger…

Vi gjorde selvsagt også mange andre ting i kampen mot sur nedbør, men noe av det viktigste var å få oppmerksomhet til saken også utenfor vårt eget land. Denne kampen ble en seier da utslippene i Europa og Storbritannia ble renset, og nye strenge utslippslover ble vedtatt.»

Motstand nytter

En viktig leveregel Kurt alltid var opptatt av, er at motstand nytter. Med mer enn 37 års erfaring som en av landets mest kontroversielle og oppfinnsomme miljøkrigere har han vært toneangivende i miljøkampen. Mange ting vi i dag tar for gitt eller ikke reflekterer over er Kurt sin fortjeneste. Mange tidligere miljøsyndere har måttet bygge renseanlegg eller lagt om virksomheten, og gode samferdselsprosjekter har blitt til etter at Kurt engasjerte seg i sakene. Mange rike og mektige aktører har fått føle Kurt sin motstand langt inni bankkontoen, ikke minst bl.a oppdrettsindustrien som har opplevd tapte inntekter og stupende salg i andre land som følge av informasjon om en usunn virksomhet og miljøgifter i oppdrettsfisken fra Miljøvernforbundets informasjonskampanjer.

Det er det å få løst miljøproblemene som har vært drivkraften og ikke hvor inntektene har kommet fra. Dette har gjort at Miljøvernforbundet, til tross for mange eiendeler alltid har vært blakk når lønnen til de ansatte skulle utbetales. At det har vært penger til å betale ut lønn når ny måned begynner har mer vært unntaket enn regelen. Det er også derfor mange har sluttet i jobben i årenes løp, men også derfor de som jobber i Miljøvernforbundet er seige og oppriktig opptatt av å løse miljøsaker. Kurt sa gjerne at han ville ha «miljøkrigere med kunnskap som professorer, styrken til en elitesoldat, moralen til en prest, og som kan snakke som en taxisjåfør».

Gamle og nye miljøutfordringer

Kurt har i hele sin karriere som miljøkriger gått sine egne veier og ikke vært opptatt av om det han kjemper for er populært eller betaler seg i penger. Her har ofte gått mot strømmen og på en rekke område vært langt forut for sin tid. Mens en samlet miljøbevegelse tidlig gikk aktivt inn for bygging av vindkraft har Kurt alltid vært helt imot. Han så tidlig hvilke konsekvenser dette ville få for natur, artsmangfold, landskap, lokalmiljø og for enkeltmennesker. Ikke var det noen stabil eller god energikilde heller. Kurt gikk alltid dypt inn i sakene for å forstå mekanismer og konsekvenser. Når det gjelder klimaet så var han også tidlig ute, og på miljø-toppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 kom han buldrende inn på selve møtet og konfronterte daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen med noen sannheter. I klimasaken så han aldri vindkraften som noen løsning. Alle de negative konsekvensene vi påpeker i dag så han allerede helt i begynnelsen.

Allerede i fra starten av Norges Miljøvernforbund arbeidet han med problemstillinger rundt forurensning, miljøgifter i mat, klassisk naturvern, artsvern og vern av leveområder, vern av vassdrag, forbruk og forbruksmønster, elektromagnetisk stråling, samferdsel, arealplanlegging og kollektivtrafikk. Det er mye de samme miljøsakene vi har i dag som da Kurt startet sitt liv som miljøkriger. Mange problemer er nå blitt både flere og mye større, og det det de brukte månedsvis på å bygge ut går nå unna på noen få uker med store og effektive maskiner. Vi har alle tatt naturen som en selvfølge, fordi vi alltid har hatt så mye av den. Nå som vi stadig har mindre igjen, og det som vi har nå er blitt oppstykket og forringet på så mange måter. Kurt så det som en livsoppgave å få øket bevisstheten for de verdier vi nå er i ferd med å miste for evig og alltid. Vi skal bruke naturen, ikke forbruke den.

Vår alles miljøkriger har nå gått bort

Alle her i landet, og også utenfor våre grenser har hatt et forhold til Kurt Oddekalv, enten vi er klar over det eller ikke. Han har oppnådd mye positivt som har betydning for svært mange av oss. Han har vært flink til å belyse saker og få de opp på dagsorden. Mange andre har kommet diltende etter når sakene har fått oppmerksomhet, men det er et ubestridt faktum at Kurt har vært en av de store pionerene i norsk miljøbevegelse og han har satt store spor etter seg. Det arbeidet han har ledet vil fortsette også etter ham, men det sier seg selv at det vil bli vanskelig å oppnå det samme som han har klart og gjennomført gjennom årenes løp. Heldigvis har han også satt dype spor i svært mange mennesker som nå står sammen og er engasjert i å føre miljøkampen videre.

Tiden etter Kurt blir lang og vanskelig, men titusenvis av opplyste, naturglade og miljøengasjerte mennesker har gjennom flere tiår latt seg inspirere av hans pågangsmot og gode hjerte, og med hans liv og livsverk som drivkraft er det et håp for fremtiden. Det var også det Kurt selv ville, at han bygde opp noe som var større enn seg selv, og som skulle gi menneskene et håp langt inn i fremtiden.

Tapet av Kurt er et stort slag for hans familie, sine nærmeste og for hans mange miljøkrigere, støttespillere og venner. Hans liv og livsverk som har inspirert så mange vil nå leve videre. Kurt var den som aldri ga opp. La hans liv og livsverk være vår veileder. Kurts minne æres best ved å fortsette hans arbeid.

Hvil i fred, Kurt. Vi tar kampen videre. Til deg og ditt livsverk er vi evig takknemlig.

Noen nyhetsartikler og minneord