GMO-bomull kan drepe

Bomull (Gossypium hirsutum L.) er blitt genmodifisert for å være resistent mot ugressmiddel med et aktivstoff som: glyfosat, glufosinat, dicamba og 2,4-D. Kombinasjoner med innsatte gener for resistens mot to av disse herbicide-toleransetrekkene er utbredt. Nesten 100% av all bomull fra USA er genmodifisert for å være tolerant mot en eller flere typer ugressmidler basert på disse fire aktivstoffer. Bruk av ugressmidler på bomull har derfor økt og er økende fordi ugress har utviklet resistens mot glyfosat. Genmodifisert for 2,4-D resistens er nå inkludert i utviklingen av ugressmiddelresistent bomull. GMO-bomull blir nå innsatt flere gener for resistens mot de flere forskjellige ugressmidlene som brukes mot resistente ugress.

Bomull med 2,4-D-resistens er ved innsatt aad-12 gen fra bakterium (Delftia acidovarans) for å produsere AAD-12 enzym (aryloxyalkanoate di-oxygenase 12). Dette enzymet katalyserer nedbryting av 2,4-D ugressmiddel. Det er bomull som nå er genmodifisert for toleranser mot de tre forskjellige aktivstoffene glyfosat, glufosinat og 2,4-D. Dette innebærer at det kan brukes forskjellige typer ugressmidler med tilsammen tre forskjellige typer aktivstoff. Dette kan danne grunnlag for en kollaps i økosystemer nært og fjernt. Det kan skade økosystemene i jord, bekker og vann.

Glyfosat kan forårsake et skift i sammensetningen av mikroflora i jord og i tarm på forskjellige måter. F.eks glyfosat kan føre til økt andel med patogener som Fusarium fungi i jord, og økt Salmonella og Clostridium i fordøyelsessystemet til fjærfe. Glyfosat kan endre økosystemer på en uønsket måte. Det kan også skape et giftig miljø i ferskvann. Glyfosat kan forårsake utbredt irreversibel økotoksisitet. Glufosinat kan redusere predatorinsekter og sommerfugler. Glufosinat-ammonium har potensiale til å indusere alvorlig reproduktiv- og utviklingstoksisitet hos gnagere.

I de fleste typer GMObomull er de plantevernmiddelresistente (Herbicide Resistant) avlingene også ofte innsatt gen for insektsresistens (Insect Resistant). Dette øker ringvirkningene det kan ha på miljøet. Bomull er innsatt Bt-gen for å danne Cry-toksin mot møll larver. Dette danner en stor biomasse som inneholder insekticide. Møll-larver har utviklet resistens mot Cry-toksin mange steder. Det blir derfor solgt og kjøpt bomullfrø med flere (2-3) forskjellige gener for å danne flere forskjellige varianter med toksin. Dette for å hindre resistensutvikling i møll-larver som vil skade bomullsavlingene. Disse frøene koster flere ganger mer enn vanlige bomullsfrø.

I India er møll-larver også et primær problem på bomull. Dette problemet er kontrollert med GMO-avlinger innsatt Cry-protein (insekticide). Disse toksinene er valgt fordi de er mest giftig mot møll-larver som spiser bomullsboll og ødelegger avkastningen fra avlingene. Disse dannet det primære insektsproblemet mange steder der det vil dyrkes bomull. Der dette problemet er borte, er sekundære skadedyr problemet. Ullskjoldslus, bladlus, og trips er alle skadedyr som kan herske på GMO-bomull. Dette øker sannsynligheten for invasjon av plagene med andre nye resistente skadedyr.

Å bruke alle GMO-midler mot resistente insekter og ugress samtidig kan bli veldig dyrt. Både dyrere frø og mer forbruk av flere plantevernmidler vil koste mye mer. Kombinasjoner med flere genmodifikasjoner for superresistens mot plantevernmidler og insekter øker fallhøyden for kjøperne. Det er en risiko som skaper mange tapere. Det er de små landbrukene som oftest blir ruinert. De har ingenting igjen å selge.

Lenker:
With skulls, photos of deceased kin in hand, thousands of farmers protest in Delhi

Referanse:
Schütte G., Eckerstorfer M., Rastelli V., Reichenbecher W., Restrepo-Vassalli S., Ruohonen-Lehto M., Wuest-Saucy A.G., and M. Mertens. 2017. Herbicide resistance and biodiversity: agronomic and environmental aspects of genetically modified herbicide-resistant plants. Environmental Sciences Europe 19:5.

Relaterte artikler

nb_NONorwegian