Blålusern eller Alfalfa er en flerårig belgfrukt. Det er en god kilde av protein og kan vokse godt i temperert klima. Det har blitt brukt utbredt som fôr i mange hundrede år. Opprinnelig stammer blålusern fra sørvest Asia med Iran, som det geografiske opprinnelsessenteret. Det ble overført til den Amerikanske kontinent av tidligere Europeiske kolonister i 17. hundretallet. Det ble først dyrket i Nord Amerika i 1736. Det er idag brukt hovedsaklig i fôr til kuer og hest, men også slaktdyr som okse, sau, gris og fjærfe. Globalt blir blålusern dyrket på ca. 30 millioner hektar, ca. 7 millioner hektar dyrkes i USA hvorav ca. 1 million hektar er genmodifisert.
GMO Alfalfa, som Alfalfa J101 og J163, er innsatt et gen for resistens mot herbicider med aktivstoff glyfosat. Det er innsatt et cp4-epsps-gen overført gjennom kontakt med en bakteriekultur (Agrobacterium tumefaciens stamme CP4). GMO Alfalfa med innsatt cp4-epsps gen kan tåle ugressmiddel med glyfosat, som Roundup. Ugressmiddel med glyfosat hemmer det naturlige EPSPS enzymet i plantebladene fra å virke og ugress uten resistens dør etter kontakt med disse ugressmidlene.
Cp4-epsps-gen kan danne CP4-EPSPS enzym som fungerer som den naturlige EPSPS enzym. Dette genet er endret for å ha ingen holdefast punkt for glyfosat. Dette betyr at denne genmodifiserte alfalfa planten vil kunne overleve en behandling med glyfosat høy nok til å kunne nedkjempe ugress. Ett problem er at denne genmodifikasjonen er den samme som er innsatt i mange andre fôrvekster. Bruk av glyfosat middel og utvikling av glyfosat resistens i ugress, er svært utbredt. Dette blir bekjempet ved å lage GMO planter som kan tåle enda høyere konsentrasjoner med glyfosat eller GMO planter med resistens mot flere forskjellige typer ugressmidler.
Redusert lignin produksjon er en annen trekk innsatt GMO Alfalfa. Redusert lignin stammer fra genmodifikasjon gjennom innsatt ccomt-gen som stammer fra alfalfa (Medicago sativa). Det er også innsatt et nptII gen for resistens mot neomycin og kanamycin antibiotika. Genet nptII stammer fra bakterie (Escherichia coli) og er brukt for å kunne selektere for genmodifiserte bakterielle kolonier i kultur. Genmodifisert blålusern MON-ØØ179-5 er innsatt et ccomt-gen som fører til produksjon av dsRNA (dobbelt strenget RNA). Disse RNA strenger undertrykker produksjon av et enzym ved å hindre spesifikt gen for lignin produksjon fra transkripsjon og oversettelse.
Innsatt ccomt-gen fører til reduksjon av mengdene gualacyl (G) lignin. Lignin finnes i plantenes cellevegger som bindemiddel i ung cellevev og som avstivende middel i modne cellevegger. Det er viktig for å danne stilker som kan holde planten opp og bære bladene opp og beskytte planten mot skader. Derimot lignin er uønsket i fôr fordi det hindrer fordøyelsen av polysakkaridet (stivelse). Lignin hindrer fordøyelses enzymer fra å nå frem til cellulosen og plantecellestivelse bak cellevegger med lignin.
Lignin er anerkjent som en antinutritasjonfaktor. Sett fra fôr produksjon må det ideell blålusern ha økt cellulose og redusert lignin i celleveggene. Alfalfa KK179 vil ha større cellevegg fordøyelighet og større fôringsverdi enn konvensjonelle varianter.
Det er funnet lite forskjell i sykdoms resistens blant vanlige varianter med alfalfa, med redusert lignin. Derimot, noen av de beste egenskapene kan trolig best oppnås gjennom avl, f.eks. å forbedre grovfôrproduktiviteten i vannbegrensede miljøer.
Lenker:
Norwegian 
English 
