Glyfosat er det aktive stoffet i ugressmidler som Roundup. Roundup blir brukt i høyere konsentrasjoner på GMO avlinger som er genmodifisert for å tåle glyfosat. Mengdene herbicider med glyfosat har vært i økende bruk de siste 40 årene. Det globale markedet for glyfosat er antatt å nå USD 8,5 milliarder i 2020. Årlig etterspørsel kan bli så høy som 1000 millioner kg i 2020. Mye av dette blir brukt på høy risiko GMO avlinger genmodifisert for å være resistent mot høyere konsentrasjoner med glyfosat. Eksempler på dette er bomull, soya , raps , mais, alfalfa, sukkerbete og potet. Middelet blir også brukt i forbindelse med ugresskontroll før såing, og for å tørke ut avlinger før innhøsting. Dette gjelder avlinger som havre, hvete og solsikke. Mye av dette blir funnet som spor av ugressmiddel i prosesserte matvarer f.eks frokostblandninger laget med havre.
Etter 40 år er det igjen påvist at glyfosat trolig skader tarmmikrobiomet over hele verden. Det er nå dokumentert at rotteunger født av voksne individer foret med sikre konsentrasjoner av glyfosat kan få betydelige endringer med potensielt skadelige effekter fra glyfosat spor i morsmelken i deres mikrobiom. Langtids eksponering kan endre seksuell utvikling og fremme byggingen av svulster. Det høyeste forbruket av glyfosat i verden er på genmodifiserte glyfosat resistente avlinger soya, mais, oljeraps og bomull. På verdens basis er det totale forbruket av glyfosat blitt stort nok til å behandle opp mot en tredje del av alle verdens dyrkede avlinger.
Det er vesentlige forskjeller i den generelle mikrobiom diversiteten og sammensetningen, sammenlignet mellom Roundup og glyfosat. Disse forskjellene tyder på synergiske effekter i Roundup mellom adjuvans som kan øke de toksiske effektene til glyfosat. Resultatene tyder på at glyfosat overført fra mor til nyfødt gjennom morsmelk er tilstrekkelig til å negativt forandre mikrobiomen i tarmen. Med andre ord er mikrobiomet i avkomet skadet pga de unaturlig høye konsentrasjonene med ugressmiddel Roundup og glyfosat.
Glyfosat er registrert i Group 2A av verdens helse organisasjon (WHO). Det betyr at det er et middel som trolig er kreftfremkallende for mennesker. Gruppe 2A kategorien brukes når det foreligger begrensede tegn på kreftfremkallende egenskaper hos mennesker og tilstrekkelig bevis på karsinogenitet i forsøksdyr. I noen tilfeller kan en agent bli klassifisert i denne kategorien når det foreligger utilstrekkelig bevis for karsinogenitet hos mennesker, tilstrekkelig bevis på karsinogenitet i forsøksdyr og sterkt bevis på at karsinogenesen medieres av en mekanisme som også virker hos mennesker.
Produkter i butikken kan inneholder spor av glyfosat. Spor av glyfosat i enkelte matvarer laget av havre. Frokost blandninger laget av havre kan ha uhyggelige høye nivåer med glyfosat i seg. Uhyggelige fordi de kan inneholde verdier med glyfosat som er høyere enn noen av de verdiene med vitaminer som pakken er stemplet med. Når disse verdiene med glyfosat og vitaminer sammenlignes med hverandre blir det mer synlig at verdiene med glyfosat innebærer en for høy tilstedeværelse av ugressmiddel i overnevnte matvarer. Dersom det er spor av glyfosat i melken i tillegg, kan konsentrasjonene være i strid med aksepterte nivåer av glyfosat i frokosten.
Lenker:
Breakfast With a Dose of Roundup?
USA: Sprøytegiften glyfosat funnet i en rekke matvarer
Fant spor av glyfosat i importerte matvarer
Referanser:
Baudry J., Assmann K. E., Touvier M., Allès B., Seconda L., Latino-Martel P., Ezzedine K., Galan P., Hercberg S., Lairon D., & E. Kesse-Guyot, 2018. Association of frequency of organic food consumption with cancer risk. Findings from the NutriNet-Santé prospective cohort study. JAMA Internal Medicine, Original investigation October 22. doi:10.1001/jamainternmed.2018.4357
Norwegian 
English 
