Er ulvebestanden i Norge gjenstand for faktisk naturforvaltning eller en bevisst strategi for utryddelse?

Få om noen dyr i norsk natur har vært gjenstand for så stor oppmerksomhet som ulven. Frontene mellom motstandere og forkjempere for ulv er steile og begge sider står hardt på sitt.

For å dempe dette har Norske myndigheter gjort en rekke grep. Deriblant har man opprettet «ulvesoner» hvor det er vedtatt at man skal ha ulv. Man har også vedtatt et absolutt minimum av hvor mange ulver vi skal ha i landet og hvor mange ynglinger vi skal ha som et minimum. Norge har også tilknyttet seg og implementert internasjonale konvensjoner for bevaring av naturmangfold. Alt dette høres jo egentlig bra ut, Norge har kontroll og fører en «streng men rettferdig rovdyrpolitikk».

Eller?

Ulven i sitt rette element – Foto: Arnfinn Nilsen

Hva nå..?

Det er nå tid for det årlige uttaket av ulv, og bønder og ulvemotstandere har jobbet iherdig for å fremme sitt rovdyrfientlige syn. Dessverre har de vunnet frem så langt: 59 ulver skal skytes i årets lisensjakt, og med det har man har faktisk vedtatt å skyte flere ulver enn det som var registrert som helnorske i statusrapporten for ulv. Ser man på det totale antallet ulv vi deler med Sverige skal man skyte over halvparten av totalen. Man ser altså helt bort ifra at ulven er en rødlistet art som med dagens bestand bare har knapt 50% sjanse for å overleve som art i Norge.

Til tross for at Norge har implementert Bernkonvensjonen i lovverket vårt virker det som man ikke følger den opp i praksis. Naturmangfoldloven sier at vi skal ha egne levedyktige stammer av ulv i Norge. Det har vi ikke, og med den politikken som føres nå er vi ikke i nærheten av å oppnå de internasjonale forpliktelsene Norge har skrevet under på. Dette kan vi ikke akseptere, og vi krever nå at politikerne følger opp våre forpliktelser om et levedyktig artsmangfold i Norge.

Ulven er en del av vårt økosystem, og er viktig for å regulere hjorteviltstammene. Det verste, og mest uakseptable med dette er at 28 av de 59 ulvene som skal drepes skal skytes inne i ulvesonen. Dette er ulver som gjør minimalt med skade på husdyr, og som befinner seg der som stortinget har bestemt at de skal leve. Ulvesonen dekker bare 5% av Norges landareal, og all ulv som befinner seg utenfor sonen er fritt vilt for jakt. Derfor må vi som et minimum kunne forlange at ulvene som lever i ulvesonen skal få leve i fred. Vinterens planlagte jakt kan knapt kalles noe annet enn et forsøk på å utrydde ulven fra norsk fauna!

Ulvebestanden i Norge har de siste tiårene sakte bygget seg opp fra kun et fåtall individer og noen deler av bestanden har hatt en uønsket grad av innavl. Flere av flokkene som nå er vedtatt drept er nettopp de flokkene som er i genetisk best forfatning og således svært viktige for en fortsatt frisk og sykdomsfri ulvebestand. Dette er ikke første gangen genetisk viktige dyr prioriteres å få avlivet. Nye og genetisk viktige individer har en lei tendens til å forsvinne, enten som følge av hastevedtak og utskytning i Norsk naturforvaltnings navn eller som offer for «shoot-shovel and shut up» hvor dyrene bare forsvinner sporløst. Det er nesten som man kan undre seg om summen av dette bevist regisseres for å svekke bestanden mest mulig.

Slik kan vi ikke ha det.

Vi trenger en naturforvaltning vi kan stole på i Norge,

som ser på naturen som en helhet, først og fremst for naturens skyld. En naturforvaltning som først og fremst forsøker å tilfredsstille menneskelige behov, næringsliv og sterke lobbyister er dømt til å mislyktes. Og den store taperen til slutt er mennesket, som til syvende og sist er totalt avhengig av et fungerende og helhetlig økosystem.

Og i et helhetlig økosystem hører både ulven og de andre rovdyrene våre hjemme!

Med vennlig hilsen

Ruben M Oddekalv

Leder Norges Miljøvernforbund