Norges Miljøvernforbund (NMF) er forbannet over de stadig flere villmarkspregete og urørte områder som blir truet av menneskelig forstyrrelse. Vindkraft er en av de mange truslene. Vindturbinparker forurenser både visuelt og lydmessig og er til skade for det biologiske mangfold, særlig med tanke på rovfugler, for å nevne noen av skadevirkningene. Utbyggingen av vindkraft går på tvers av behovet for å stanse tapet av truede dyre og plantearter.
Summen av alle høringer og konsesjoner vi har fått inn den siste tiden gjør oss bekymret for sum-virkningen av alle prosjektene. Langs hele kysten planlegges det vindturbinanlegg fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, overraskende nok planlegges det også i Hedmark i øst. Nasjonalparker, vernede områder, tregrenser, villreinstammer, kulturminner, biologisk mangfold samt turisme dette burde være gode nok argumenter til å kunne stoppe flere prosjekter, men ikke i Norge. Det er ingen respekt lenger, ofring av norsknatur for nullutslipp begynner å bli en farlig trend for den rød/grønne regjering.
NMF har jobbet imot landbaserte vindturbiner i lang tid, fordi vi mener at Norge har, og bør fortsatt få sin hovedkraft forsyning av allerede utbygd vannkraft. Stortingsmelding nr 29 (1998-99) sier at det innen 2010 skal bygges vindturbiner som årlig produserer 3 TWh, det målet er nå nådd.
NMF mener at vindkraft fører til økt strømpris i Norge, og er dårlig samfunnsøkonomi. Vindkraftpotensialet er ofte størst på avsidesliggende steder med lang vei til eksisterende høyspentnett. For å realisere vindkraftpotensialet må derfor nettet ofte forsterkes. Dette er både kostbart og tidkrevende. Investeringskostnaden for vindturbinene og arealene disse står på må inndekkes ved økt nettleie til forbrukerne. Dessuten kan man stille spørsmål om effektiviteten av vindturbinene. Ved maks forbruket av strøm om vinteren er det ofte kaldt og vindstille, og bruk av vindturbiner til kraftproduksjon i denne perioden vil være til liten nytte. Det er også knyttet usikkerhet til kostnadene ang. vedlikehold og drift av vindturbinene- dette vil trolig også gi fluktuasjoner i strømprisene.
Vindturbinparker er meget areal krevende og visuelt forstyrrende. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er allerede mangelvare, og uberørt natur kan vanskelig erstattes. Det er nok lenge til neste gang National Geographic velger ut norske fjorder som vakreste reisemål, nå som Vestlandet skal bombarderes med vindturbiner og kraftledninger. Den visuelle ødeleggelsen av urørt villmark truer Norsk turisme og er til allmen sjenanse.
Hver enkelt turbin rager 120 meter over bakken, har en vekt på vel 200 tonn og en diameter på 40 meter. Forskning viser at vindturbinene dreper ørn, trekkfugl og flaggermus (Johnson, G. D. og M. K. Perlik, et al., 2004). De lager en lavfrekvent støy og er visuelt forstyrrende for å nevne noen av skadevirkningene. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand.
Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er 38 havørner drept på Smøla vindpark, dette mener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arter.
De mest negative konsekvensene ved vindturbinanleggene vil i første rekke være knyttet opp mot habitatforringelse og kollisjonsrisiko for hekkende og næringssøkende dagrovfugler, samt visuell forurensning. En realisering av planene vil medføre direkte og indirekte bortfall av INON områder.
Et annet problem med slike konstruksjoner er lyd- forurensning, som viser seg å ramme både dyr og mennesker (Lee & Griffith 1978). Forurensingsmyndighetene har satt støygrensen på 45 dB. For vindturbiner er det innenfor en radius på ca. 1 km fra kilden at lydforurensningen skjer. Dette rammer boliger og fritidshus som ligger innenfor 1km`s sonen. Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for over-følsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager (http://w.bwea.com/ref/faq.html).
Skyggekast fra turbinene kan også være meget forstyrrende og bærer ofte lengre enn lyd (1 km). Det vil bli vanskeligere å bedrive frilufts aktiviteter i området. Et annet problem knyttet til friluftsliv inne i vindparken vil være sikkerhet i kaldt klima og faren for fallende isklumper fra bladene vinterstid (NVE). Vegene i terrenget vil føre til økt ferdsel og økt økologisk stress, særlig med tanke på hekkeplasser i hekkeperioden.
Norges miljøvernforbund (NMF) mener at i stede for å rasere uberørt natur, burde man redusere salget av Norsk vannkraft til utlandet, effektivisere allerede eksisterende vannkraftverk, samt redusere svinnet i ledningsnettet og iverksette flere ENØK-tiltak.
Referanser
Johnson, G. D., M. K. Perlik, et al. (2004). “Bat activity, composition, and collision mortality at a large wind plant in Minnesota.” Wildlife Society Bulletin 32(4): 1278-1286.
Luke, A. and A. W. Hosmer (1994). “Bird deaths prompt rethink on wind farming in Spain.” Windpower Monthly 10(2): 14-16.
Barrios, L. and A. Rodriguez (2004). “Behavioural and environmental correlates of soaring-bird mortality at on-shore wind turbines.” Journal of Applied Ecology 41(1): 72-81. ://000188541900007.
Lee, J. M. j. and D. B. Griffith (1978). Transmission line audible noise and wildlife. Effects of noise on wildlife. J. L. Fletcher and R. G. Busnel. New York, Academic Press, Inc: 105-168.
Lenke: NVE Vindkraft
Norwegian 
English