Norges Miljøvernforbund (NMF) har utfordret ESA (EFTA Surveillance Authorithy) og kan konkludere med at ESA er et administrativt organ med et mandat som ikke innrettet mot miljøsaker. Uten å sette seg inn i NMF sin klage konkluderer ESA med at de norske myndigheter helt sikkert har kontroll. En slik holdning er avvisende og passiv. Her er det tross alt snakk om at U-864 med 67 tonn kvikksølv i og ved vrakdelene skal tildekkes eller ikke, etablering av et ukontrollerbart såkalt «U-864 sjødeponi».
Norges Miljøverforbund meldte 20.april 2020 Norge inn til ESA (EFTA Surveillance Authorithy) for brudd på EU’s Vanndirektiv, EU’s lagringsbestemmelser for kvikksølv, brudd på OSPAR-konvensjonen for Nordsjøbassenget, og Minamatakonvensjonen som omhandler behandling av Kvikksølv.
Les saken om innklaging til ESA på nmf.no
Les klagen til ESA her
Ekspertutvalget for U-864 har mottatt klagen
Helt siden Ekspertutvalget for U-864 ble nedsatt 27. oktober 2020 har NMF arbeidet for å få oppmerksomhet rundt hvilke lover, forskrifter og EØS-avtalens rettsakter som brytes ved å etablere et «U-864 sjødeponi».
Les NMF krever at ekspertutvalget for U-864 utreder heving
Vi har pekt på en rekke lovbrudd: Brudd på vanndirektivet, OSPAR-konvensjonen der medlemslandene forplikter seg til å fjerne forurensing fra havmiljøet og Minamata-konvensjonen som omhandler forurensing fra kvikksølv.
Hva lovhjemles på land? 1999/31/EF- Deponidirektivet og 2008/98/EF – Avfallsdirektivet virker inn, og de norske myndigheter har implementert disse direktiver gjennom Avfallsforskriftens kapittel 9. Organisk avfall, flytende avfall og eksplosiver tillates ikke oppbevart i deponier på land. Flytende kvikksølv skal lagres i helt spesielle lokaliteter som er sikret mot enhver forurensning til omgivelsene, kontrollregimet er særdeles strengt.
Les sak med oversikt over hvilke regelverk som brytes ved en tildekking av U-864
Vanndirektivet kommer ikke til anvendelse over vann, da slår 1999/31/EF- Deponidirektivet inn, samme angår 2008/98/EF – Avfallsdirektivet. Kvikksølvforordningen er ikke implementert i norsk lov og rett, men avfallsforskriften har tatt innover seg strengere nasjonal regulering, både deponidirektivet og avfallsdirektivet (kapittel 9), der kvikksølv inngår. Vannforskriftens anvendelsesområde er Forurensningsloven, Forurensningsforskriften og Skipssikkerhetsloven.
Kvikksølvdeponi i saltvann er ikke regulert i lovverket
Det eksisterer ikke et eget «sjø-deponi direktiv» eller «Sjø-avfallsdirektiv» med tilhørende norske forskrifter. En forklaring kan være at næringslivet ikke ønsker reguleringer og politikerne bøyer av for presset. Her er det store økonomiske interesser innen blant annet gruvedrift og oppdrett. Norske myndigheter ser en annen vei. Men vanndirektivet er tungt nok i seg selv: Protect, Preserve, Improve. NMF har avslørt at den norske Vannforskriften ikke har implementert Vanndirektivet riktig (sammenligne §1 i Vannforskriften med Article 1 i Vanndirektivet), noe som er et brudd med EØS-avtalens artikkel 7b. Av den årsak henviser NMF konsekvent til Vanndirektivet.
Svaret fra ESA
NMF mottok svar fra ESA 30. oktober 2020, og det etter at NMF hadde presset ESA til å svare slik at Ekspertutvalget skulle få et bedre grunnlag og innsikt for sitt arbeid.
Det generelle svaret, var at ESA ikke har mandat til å overprøve norske myndigheter sin avgjørelse om miljøtiltak (tildekking av ubåt og kvikksølv), siden de sannsynligvis ikke bryter med noen EØS rettsakter. ESA sine saksbehandlere er mer opptatt av å finne feil som kan nagles til NMF, fremfor å konsentrere seg om de faktiske brudd. NMF sine henvisninger til typiske land-direktiv er en bevisst handling for å sammenligne med praktisering i sjø. Det er korrekt at Kvikksølvforordningen ikke er implementert, men det er av mindre interesse i og med at også denne regulerer land-virksomhet. Vi står igjen med Vanndirektivet og denne vil ikke ESA ta opp til vurdering, de våger ikke.
Sitat: Ómar Berg Rúnarsson ESA:
«Directorate has not found sufficient elements in your enquiry demonstrating that the submarine wreck falls under the scope of or breached the requirements set by Directive 2008/98/EC on waste and repealing certain Directives or Directive 1999/31/EC on the landfill of waste.
The Directorate also notes that if the Norwegian authorities decide to cover the submarine wreck, it appears that the aim of such a decision is to mitigate the effects on the environment and appears to be based on numerous technical and experts reports. Therefore, the Directorate has not identified grounds for breach of Directive 2000/60/EC establishing a framework for Community in action in the field of water policy.
At last, the Directorate notes that in your enquiry you have referred to several sources which are not part of EEA law, such as the Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR Convention), and e.g. Regulation (EU) 2017/852 on mercury.“
ESA, EU, OSPAR og Minamata har ingen myndighet
Det er dessverre ingen internasjonale organisasjoner som har sanksjonsmyndighet, selv om medlemslandene bryter med det de har signert på. I tillegg er det bortkastet å melde miljøkriminalitet som lagring av kvikksølv i sjøvann for eksempel til Miljødirektoratet, som er svekket av dagens regjering. En mulighet er å gå rettens vei ved å fremlegge sak om at Vannforskriften bryter med Vanndirektivet.
NMF mener at internasjonale aktører som skal passe på miljøet er for slappe, og vi etterlyser et myndighetsorgan som kan være strengere med land som Norge, som tilsynelatende framstår som flink på vern av havmiljøet, men som daglig beviser det motsatte.
ESA med lite logisk svar om Norges valg av miljøløsning
At store mengder rapporter og undersøkelser rundt tildekking er en garanti for at norske myndigheter har gjort rett, er for oss uforståelig. Det er ingen rapporter som tar opp de juridiske sidene! NMF mener at Kystverket og regjeringen så langt har brukt ressurser på å utrede en feil retning, tildekking. Det skulle vært igangsatt et arbeid for heving allerede i 2003, på den måten hadde Vanndirektivets retningsvalg blitt fulgt opp med handling.
Vanndirektivet styrer i retning heving av U-864.
NMF er av den klare oppfatning at Vanndirektivet er krystallklar på at vannkvaliteten skal forbedres og ikke forverres. Andre norske lover som kan komme til anvendelse er: Skipssikkerhetsloven (2007 – §1: «herunder hindre forurensning fra skip», se §2 annet ledd f) og §49. Pålegg om tiltak) men også Forurensningsloven (1981) og Forurensningsforskriften (2004).
NMF sin tilrådning er HEVING
Basert på EØS-avtalens rettsakter og norsk lov og rett er det kun en farbar vei, og det er å heve vrakdelene og fjerne mest mulig av mikset avfall (flytende kvikksølv og ammunisjon) fra sedimentene. I forbindelse med arbeidet vil forurenset masse virvles opp og bidrar dermed til øket forurensning på kort sikt, dette må aksepteres «akseptabelt fotavtrykk». Den store miljøgevinsten ligger i den reduserte langsiktige miljøpåvirkning. Det er ikke lett å forutsi alle sider ved hva som kan inntreffe i forbindelse med heving av U-864 vrakdelene, men med god planlegging og utførelse kan Norge vise verden at vi er verdensledende innen slike undervannsoperasjoner.
Ammunisjon medfører ikke fare ved en heving av U-864
Det er ingen fare relatert til håndtering av ammunisjonen, dette er bekreftet i rapport utgitt av Forsvarsmateriell. Norge er verdensledende innen undervannsteknologi og ligger fremst med hensyn på anvendelse av BAT (Best Available Technology) og BEP (Best Environmental Practice). Det er viktig for Norges anseelse å vise til at vi tar vannforekomstene og menneskets helse på alvor. Norge viser rett og slett retningen og opptrer dermed som et forbilde.
Heving er best i det lange løp
Det riktige og lovlige retningsvalget er heving av vrakdeler, fjerning av mest mulig flytende kvikksølv og ammunisjon fra sjøbunnen. Plukk opp, grav/sug opp og hev vrakdelene!
Vi er alle ansvarlig for å følge opp føre-var-prinsippet og ikke minst hensynet til de fremtidige generasjoners velferd, slekten som arver vårt avfall. Utlekking til sjø resulterer i at flytende kvikksølv transporteres mellom alle medier (sjø-vann-luft og jord i flere tusen år) – et evighetsperspektiv. Det er og risiko for kjemiske reaksjoner mellom kvikksølv og saltvann (Metylkvikksølv). Det vil være en suksess når 67 tonn flytende kvikksølv kan fjernes fra sjøen. Om det blir noe forurensing fra en hevingsoperasjon,- vel, vi gjorde det beste vi kunne til det beste for alle. Vi skal ikke akseptere at farlig avfall blir liggende der nede i havmiljøet, som en evig risiko.
Norwegian 
English 
