GMO er hormonhemmende

Omfattende kjemikaliebruk på GMO vekster

Endokrine forstyrrende kjemikalier er mye brukt i GMO jordbruk. Disse kjemikaliene er i herbicider med de aktive stoffene: Glyfosat, Dikamba eller 2,4-D. Tilsammen brukes disse stoffene på nesten alle GMO-avlinger i verden. GMO-areal sprøytet med disse hormonhemmende stoffene er derfor svært stort. GMO-arealer er ca. 80 millioner hektar i Nord Amerika, og ca. 80 millioner hektar i Sør Amerika. Kina produserer GMO på ca. 30 millioner hektar, og i India dyrkes GMO på ca 10 millioner hektar. Disse er genmodifisert for å være resistente mot ugressmidler med de aktive stoffene Glyfosat, Dikamba, 2,4-D eller glufosinat.

Den raske utviklingen av glyfosatresistent ugress har ført til utvikling av nye GMOer. Nyere genmodifisert soya, mais, bomull, og raps har fått innsatt gen for herbicid resistens (HR) mot mer eller flere av disse stoffene. Effekten på miljøet er at det blir mer bruk av ugressmidler med glyfosat og mer bruk av de andre hormonforstyrrende ugressmidlene i miljøet. På verdensbasis brukes det over 370 millioner kg glyfosat på ugressmiddelresistent GMO. Dikamba er 400 ganger mer toksisk, og 2,4-D er 75 ganger mer toksisk mot bredbladede planter enn glyfosat. Dette betyr at svært lave mengder av disse stoffene er effektive mot ugress. Derimot kan disse lett sveve i luften, og skadelige mengder kan renne av i vann.

Genmodifikasjoner i soya for resistens mot 2,4-D (2,4-dichlorophenoxyacetic acid) og dikamba (3,6-dichloro-2-methoxybenzoic acid) i kombinasjon med resistens mot glyfosat og glufosinat er utbredt. Både høyere konsentrasjoner ugressmiddel, økte antall behandlinger, og økte antall kombinasjoner med ugressmiddel har ført til økte konsentrasjoner av toksiner i miljøer der avlinger genmodifisert for å være mer resistente mot ugressmidler enn før brukes. Samtidig som det brukes mye mer av disse hormonforstyrrende stoffene, blir det også observert at de er giftige ved konsentrasjoner mye lavere enn tidligere dokumentert.

Hos 2,4-D-eksponerte arbeidstakere er det dokumentert vesentlige nivåer av svak sæd bevegelighet, lav andel levende, høy andel ubevegelige sædceller, og sperma med mange sædceller med unormal morfologi. Den nye utviklingen er GMO-avlinger som er resistente mot høyere konsentrasjoner av flere forskjellige ugressmiddeltoksiner. Dette kan føre til økte mengde med ugressmiddeltoksiner i luft og vann.

Glyfosat blir alltid brukt sammen med en adjuvans som forsterker effekten av ugressmiddelet. Økt giftighet av glyfosat i ugressmiddel sammenlignet med bare glyfosat, skyldes trolig adjuvans. En adjuvans har som mål å øke effektiviteten av den aktive ingrediensen glyfosat. Det er registret mange uønsket effekter av glyfosat ugressmiddel som kan skyldes adjuvans sammen med glyfosat.

2,4-D kan føre til forstyrrelse av det endokrine systemet, redusert sædproduksjon, skade på testikler og genetisk skade. Bruk av 2,4-D vil øke der det er ugress med glyfosatresistens. De samlede negative effektene på immunsystem, endokrin system, og tarmmikrobiom må over lengre tid føre til uønsket endringer i økosystemer der bare GMO er beskyttet. Resultatene fra undersøkelser tyder på at eksponering for 2,4-D og akkumulering i væske kan øke risikoen for infertilitet.

Linker: